"Når grunnen inneholder mye is, slik den gjør mange steder i Longyearbyen, er det viktig at byggearbeidene og den ferdige konstruksjonen ikke endrer temperaturen i permafrosten, det vil si varmer den opp. I mange tilfeller heves derfor konstruksjonene en halv til en meter over terreng og fundamenteres på peler eller såler i permafrosten. Hvis dette ikke er tilstrekkelig for å bevare permafrosten, må det gjøres spesielle tiltak for å holde permafrosten kald, for eksempel bruke isolasjonsmaterialer og kunstig nedkjøling av byggegrunnen.
En teknisk og økonomisk optimalisert fundamenteringsløsning krever at det gjøres detaljerte vurderinger knyttet til blant annet klima og klimaendringer, geotekniske grunnforhold, type konstruksjon og hvordan denne vil påvirke permafrosten, drenering, konstruksjonens levetid, krav til setninger og deformasjoner. Denne type vurderinger blir dessverre ofte utelatt i Longyearbyen i dag. De siste årene har det nærmest blitt en forutsetning at alle typer bygg, alle steder i byen skal fundamenteres på peler og at alle rør skal graves ned. Peler er en god fundamenteringsmetode for lette bygg, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle! Nedgraving av rør gir kanskje lave byggekostnader, men vil alltid medføre deformasjoner i grunnen og store vedlikeholdskostnader.
Så vel byggherrer som arkitekter har begynt å legge inn krav om bruk av peler utifra såkalt tradisjon, estetiske (?) og ikke minst økonomiske hensyn. Selv om dette ikke gjelder det omtalte byggeprosjektet i Vei 238, gjelder det i høyeste grad andre større utførte og planlagte byggeprosjekter i Longyearbyen. Da Unis-bygget ble prosjektert på 90-tallet ble peler vurdert og forkastet som fundamenteringsteknikk på grunn av den saltholdige permafrosten i området. Bygget ble derfor fundamentert på såler plassert i permafrosten. Forsk-ningsparken ble likevel fundamentert på peler etter anvisning fra byggherre og arkitekt. Svalbardbutikken og Næringsbygget ble etter våre vurderinger fundamentert på såkalte frysefundament hvor grunnen kjøles kunstig ned under byggene, samtidig som varmen som tas ut av grunnen brukes i oppvarmingen av byggene. Bakgrunnen for dette var svært mye is i byggegrunnen. Det er derfor oppsiktsvekkende når byggherrens råd-givere for det nye kulturhuset skriver i sin kravspesifikasjon at det at ikke er behov for grunnundersøkelser og at det er en forutsetning at bygget skal fundamenteres på «tradisjonell måte» på peler! Elvesletta nord er nok et eksempel på utstrakt bruk av peler der alternative metoder burde vært vurdert.
Det finnes også i dag fremsynte utbyggere som ser at en optimal fundamenteringsløsning gir et bedre bygg med lengre levetid, selv om byggekostnadene kan bli noe høyere, slik som tilfellet er med ISS-bygget i Sjøområdet. Dette bygget ble fundamentert på frysefundament, på grunn av de vanskelige grunnforholdene og «varm» permafrost som er påvirket av fjorden. Den generelle oppfatningen om at bygg i Longyearbyen skal fundamenteres på peler og at rør skal graves ned, er lite gjennomtenkt. Dette er på ingen måte basert på tradisjon slik mange hevder. Vi vil advare mot utviklingen, da det vil føre til kostbare problemer om noen år. Det bør være et minstekrav at det utføres grunnundersøkelser slik at den beste fundamenteringsmetode kan bli valgt.
Klimaendringer får ofte skylden for skader på infrastruktur i Longyearbyen. De egentlige årsakene til problemene er i all hovedsak knyttet til manglende grunn-undersøkelser og feil valg av teknisk løsning og utførelse."
Artikkel publisert i Svalbardposten 18/04/2008, skrevet av:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar