Svalbard Globale Frøhvelv er bygget av Leonhard Nilsen & Sønner (LNS). Arkitekt er BC Arkitektur hos Barlindhaug Consult AS. Prosjektansvarlig arkitekt hos BC Arkitektur har vært Peter W. Söderman. Byggherre er Statsbygg. Svalbard globale frøhvelv er verdens største globale samling av matfrø. Lageret er plassert en kilometer fra Longyearbyen flyplass, og skal fungere som en sentralbank for verdens frø. Anlegget består av tre separate fjellhaller, som hver har plass til 1,5 millioner frøprøver, og er sprengt inn i fjellet ved veien til Gruve 3 og Svalsatt. Anlegget skal ha en tilnærmet uendelig levetid og vil holde en konstant innvendig temperatur på minus 18 grader celsius.Den synlige delen av anlegget er utformet for å tilapsse og underordne seg den storslagne naturen, men også for å signalisere anleggets innhold og formål. Anlegget består av portalbygget i betong, som avløses innover i fjellet av en tunnel av korrugerte stålrør, såkalte Svalbardsrør i den ytterste delen av anlegget, og tunnel i fjell i den innerste delen. Den innerste delen, selve fryselageret, er fordelt på tre like store haller på 9,5 x 27 meter, der det er den midterste som først tas i bruk. Hallene rommer lagerreoler der det skal plasseres forhåndspakkede eksemplarer av matfrø fra giverlandene. Disse skal i utgangspunktet ikke fjernes fra lageret annet enn i ekstraordinære situasjoner. I tilknytning til adkomsttunnelen er det lokaler for arkiverings- og annet administrativt arbeid på midlertidig basis. Disse oppvarmes til vanlig romtemperatur i betjente perioder. Totalt gulvareal på anlegget er i underkant av 1000 kvadratmeter.
På Svalbard er det permafrost og det er bare de øverste ca. 1-1,5 meter av massene som tiner i løpet av sommeren. Hele anlegget er lagt i den delen av permafrosten som ikke blir berørt av temperaturvariasjonene. Geologisk kart viser at anlegget ligger i Carolinefjellet der berggrunnen består av lag med sandstein, siltstein og leirstein. Ved påhugget for atkomsttunnelen til frøhvelvet er det ca. 12 m morene over berg. Massene under og rundt anlegget er skiftet ut med tinestabile/ ikke telefarlige masser. Det området hvor fjelltunnelen starter er dekket av løsmasser. Massene er dominert av morene. Inn mot foten av fjellet er det urmasser i skråningen, og på den innerste delen av forskjæringen ligger det urmasser over morenemassene. Permafrosten gjør at alle hulrom i løsmassene er isfylte. Portalbygget er bygd i plasstøpt betong der det plasstøpte gulvet er forsterket og dimensjonert slik at den fungerer som sålefundament for de bærende ytterveggene. Inne i adkomsttunnelen i anlegget ligger et servicebygg av lettklinkerblokk for teknisk rom og mottak og kontroll av frømaterialet. Det øvrige anlegget er kun fjellhaller, da det er valgt å ikke bygge et isolert bygg. Fjellhallene er utformet og plassert slik at de skal ligge i den sikreste sonen av permafrosten, slik at man drar nytte av naturlig kjøling selv med noe global oppvarming og etterfølgende nedsmelting av permafrost.
Bygging på Svalbard med permafrosten gjør at man har motsatte utfordringer i forhold til bygging på fastlandet. På Svalbard er frossen grunn det normale og stabile, mens grunnen ofte blir ustabil når temperaturen kommer over 0. Derfor må man ofte beskytte mot den varme sommeren som tiner den øverste delen av jorda og gjør massene ustabil. Ved anleggsarbeid på Svalbard er det viktig å utnytte de spesielle forholdene at grunnen er mest stabil når den er frossen.
Les mer om Statens Globale Frøhvelv her: http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/ferdigmeldinger/671_svalbard_frohvelv.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar